«Seniorer» med mulighet for nye valg og medarbeiderfilosofi!

 

«Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.» (Søren Kierkegaard)

Når gjør vi våre verdivalg i et langt arbeidsliv? Er det naturlig å fullføre arbeidslivet med å holde på den samme rollen og like oppgaver den avsluttende 10 til 15 års perioden i yrkeslivet? Avslutter vi da som den beste utgaven av oss selv eller burde vi gjort et tydelig veiskille og bevisst skapt endringer i eget liv?

I 2014 ble jeg intervjuet i seniorpolitikk.no, utgave 5, under tittelen «- Ta styring med eget liv». Bare forespørselen i seg selv, om at jeg tydeligvis var aktuell å intervjues som en senior, gjorde at jeg begynne å reflektere over «eget ståsted i yrkeslivet».

Intervjuet dreide seg om generelle betraktninger om alder og karrierevalg og litt overraskende stilte journalisten meg spørsmålet om min egen fremtid. Jeg svarte uten å tenke spesielt mye på det; «- Selv har han klare planer om å trappe ned når han fyller 55 år nå er han 51.» Rett etter intervjuet lurte jeg egentlig på hva i all verden jeg hadde svart. Jeg drev selskapet jeg hadde bygget opp med over 200 medarbeidere. Alt gikk veldig bra med driften og jeg kunne sikkert drevet det greit også de neste 15 årene. Artikkelen ble for meg et rett vendepunkt. Til sommeren fyller jeg 55 år og jeg har gjort mine verdivalg. Til det beste for meg selv og sikkert også mine omgivelser. Noe særlig nedtrapping har det ikke blitt, men det gjør da heller ikke noe så lenge man både opplever arbeidsglede og engasjement i hverdagen.

Livets faser, livskvalitet og arbeidsglede

Livet har sine faser med forskjellige muligheter, samtidig oppleves risikoen med å bytte jobb etter fylte 50 år som vesentlig større enn tidligere i livet. Får man i det hele tatt en ny jobb og hvor mye vil lønnen og oppsparte rettigheter bli påvirket? Samtidig kan det hende at det er andre yngre medarbeidere som bør inn i våre roller og vi selv kan tre noe til siden, ta ned tempoet og fungerer som gode mentorer og veiledere for yngre kollegaer. Et bevisst og ofte klokt valg selv om konsekvenser kan være lavere lønn og for enkelte opplevd som mindre «status». Forfengelighet rundt stillingstittel bør man imidlertid ha vokst fra seg og det kan gi en kraftig ny arbeidsglede ved å bevisst ta en ny rolle.

Fysisk synes jeg det er helt greit å vite at topp -prestasjonene er 30 år bak i tid. Enhver fase i livet har sin sjarm, utfordringer og nye muligheter. Vi «synger likevel alt for ofte på den samme melodien». Det er fort gjort å bli i det faste sporet og gjennomføre de 10-15 siste årene i yrkeslivet med å «holde ut».

«Opphopning av folk som ikke tør å slutte»

I verstefall forsvinner både arbeidsglede og vilje til egen utvikling. På enkelte arbeidsplasser har det en tendens til å bli en «opphopning av folk som ikke tør slutte». Det kan bli feil både for den enkelte medarbeider og organisasjonen. Det å bli pensjonist blir plutselig et eget mål i seg selv. Med ønske om minst mulig forstyrrelser fra omgivelsene disse siste arbeidsårene. Eller en leder som jobber på autopiloten uten å slippe nye krefter til. I verste fall en «forgubbing» av en ledergruppe som har en felles interesse av å ta vare på hverandre.

Det trenger selvsagt ikke bli slik og man trenger da heller ikke nødvendigvis å bytte arbeid for å gjøre veivalg. Visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling. Visdom kan læres, den kan vokse med alderen. Det gir oss mulighet for en ny karrierereise med alder, som både krever ydmykhet samt en erfaringsdrevet form for tankemessig og følelsesmessig utvikling (Jeste og Meeks).

Vi over 50 år har mye visdom og kunnskap som arbeidsmarkedet trenger samtidig kreves det at vi hele tiden ønsker å utvikle oss uavhengig av alder. Det kommer kontinuerlig nye generasjoner av medarbeidere som er vokst opp med et helt annet forhold til tid, timing og teknologi. Her har vi som er født på 50- og 60 tallet mye å lære og holde tritt med. Det blir ofte som å lære seg et språk i voksen alder. Samtidig har vi selvsagt mye kunnskap og erfaring som de yngre medarbeidere har nytte av å lære. Deling av kompetanse på tvers av organisasjonen, roller og generasjoner kan gi mye ny arbeidsglede og økt produktivitet.

Et skifte hvor det både må på plass ny kompetanse og komme i gang i en helt ny bransje er nok for de fleste som har passert 50 år lite aktuelt. Det å utvikle seg i en litt ny retning basert på opparbeidet kompetanse gjennom et langt yrkesliv kan derimot gi mange nye muligheter. Gjennom 20 har som karriereveiledere har jeg opplevde mange som har gjort akkurat en slik endring og ofte har kommet med uttalelser som; – Hvorfor har jeg ikke gjort dette før.

Vi må selv skape oss våre egne positive endringer og ikke passivt overlate det til omgivelsene eller tilfeldigheter.

Evner vi «over 50» å glede oss over disse nye muligheter – Ja da vil vi ha mulighet for å avslutte vårt yrkesliv som den beste utgaven av oss selv. Det i seg selv er et givende mål å hele tiden jobbe mot.