Hvordan jobbe med utvikling – uten å bli uvenner

Fra tid til annen er det friksjon på alle arbeidsplasser. Samspillet fungerer ikke så godt som man kunne ønske seg, og i blant blir det så vanskelig at det går ut over både trivselen og produktiviteten. Hvis det vedvarer over tid kan det føre til fastlåste mønstre hvor misnøyen er selvforsterkende. Man er misfornøyd med å være misfornøyd, og klager på bagateller som vi burde kunne leve med.

Et godt arbeidsfellesskap behøver ikke være idyllisk. Meningsbrytning og sunn konkurranse kan gi oss energi og bidra til gode beslutninger. Det er først når uenigheten og motforestillingene blir et tema som bare diskuteres på bakrommet at det virkelig går ut over trivselen og arbeidsmiljøet. Dersom det utarter seg til baksnakking blir det vanskelig å si sin mening. Av frykt for å bli utstøtt av den meningsbærende klikken våger man ikke å ta til motmæle og dermed er man fanget. De som har deltatt i (eller bare lyttet til) baksnakkingen har på et vis en hemmelighet sammen, og i det åpne rom kan de ikke forråde denne hemmeligheten. Dermed blir det trykkende taushet fremfor konstruktive samtaler.

Samtidig ser det ut til at de som plager omgivelsene med sin misnøye ofte gjør det «i beste mening». Hensikten kan være å gjøre andre oppmerksom på problemer man tror andre (for eksempel ledelsen) er blinde for, eller det kan være ment som et initiativ til forbedring.  Iblant stammer slikt fra et sterkt engasjement. Man er så engasjert i et tema eller et fenomen, og så opptatt av egne synspunkter at man ikke klarer å ta inn andres perspektiv. I eget hode er det konstruktiv kritikk, mens omgivelsene opplever det som insisterende gnål.

Vennlig oppriktighet

Det eneste «verktøyet» vi har for å utvikle arbeidsmiljøet og samspillet er å snakke sammen. Vi må få samtalene ut fra de lukkede rom og ut i åpent lende. Vi må si det vi mener på riktig sted til riktig tid, på en måte som føles greit for dem det gjelder. Det krever trygghet og tillit til at vi vil hverandre vel, og at vi har felles mål: godt arbeidsmiljø, effektiv drift og godt omdømme. Dette er noe alle på arbeidsplassen ønsker. Uenigheten handler som oftest om hvordan.

For å komme i gang med gode samtaler kan det vært nyttig å trene litt på temaer som ikke er altfor vanskelige eller altfor betent. Å snakke sammen i fordragelighet om viktige men håndterbare temaer kan være en god start. Sterk i sak og mild i form er et gyllent prinsipp. Et annet godt prinsipp er ikke å være konfronterende overfor meningsmotstandere, men heller jeg har noen andre tanker om dette. Med det er ikke samtalen låst – du inviterer til å utforske alternative ideer og andre erfaringer.

Det trygge, faste grunnlaget for samtalen er klarhet i hva som er oppdraget vi skal løse sammen. Vi er ikke en vennegjeng som har valgt hverandre fordi vi trives så godt sammen. Vi er et arbeidslag som skal gjøre en jobb, og da må vi tåle at folk er ulike. Være åpne for at forskjellighet kan være et viktig bidrag både til beslutningskvaliteten og gjennomføringsevnen. Samtidig vi må også være åpne for å se på hvordan min egen stil og væremåte preger andres hverdag. Er jeg den kollegaen jeg har lyst til å være? Er min væremåte et positivt bidrag til at vi når våre felles mål: godt arbeidsmiljø, effektiv drift og godt omdømme?